Lamaene lever på høytliggende gressletter og busk-områder i Sør-Amerika. Det er flest av dem i Andesfjellene, der de har blitt brukt som lastedyr i århundrer.
Det finnes omkring 3,7 millioner lamaer i Sør-Amerika. Lama er partået klovdyr; 2 tær med neglelignende klov. De er drøvtyggere, men kamelslekta er mer primitive enn den vanlige drøvtygger, bladmagen er ikke utviklet og vomma er ved folder delt i sekker som antagelig tjener som vannbeholder. Lamaen har funnet seg godt til rette i det norske klimaet.
Lamaen er nysjerrige og rolige dyr.
De egner seg til kløvdyr og kan bære opptil 40 kg på ryggen over lange strekninger.
Fiberen, er hulfiber, som gjør at den isolerer utrolig godt.
Den har god kjøttfylde og er derfor også egnet til kjøttproduksjon.
Store hingster veier opp til 200 kg.
OG, den spytter ikke på oss, det er en myte, men de bruker det seg imellom i rangordningen.
Lamaene tilhører kamelfamilien.
Stammer fra Peru og lever i fjellene hvor det er skrint beite og det er store temperaturforskjeller dag og natt. Derfor er de nøysomme i forèt, og de har instinkt på at at de ikke føder om natten når det er kaldt så ikke føllene skal fryse i hjel. Lamaene slikker ikke føllene sine tørre når de blir født slik mange andre dyr gjør. Dette er fordi lamaene bare får tungen et par centimeter ut fra munnen.
De kan bli 20-25 år gamle. Vi kaller dem: Hoppe, hingst og vallak og føll (cria).
Hoppene går drektig 11,5 mnd og de får et føll av gangen.
Lamaene har bare tenner i undermunnen, bortsett fra hingstene som også har noen kamptenner både i over- og undermunn.
Hårlaget til lamaen kalles fiber og hvert hårstrå er hult og på den måten isolerer de veldig bra både mot varme og kulde, og er 5 ganger så varmt som saueull. Fint å bruke til klær. Fiberen inneholder ikke lanolin og dyra er fine for allergikere.
Lamaen kan brukes til beitedyr, som kløvdyr og de gir også veldig godt kjøtt ved slakt.